I siste halvdelen av 1800-talet stod oppfatninga av at Noreg var delt i to kulturar sentralt i den norske nasjonsbyggingsprosessen. På den eine sida stod ein elite kjenneteikna av klassisk danning, tilknyting til det danske skriftspråket og med familiære røter i utlandet, og på den andre ei bondebefolkning med folkeleg kultur, norsk talespråk og familiære røter i Noreg. I denne boka viser Jens Johan Hyvik korleis denne tokulturlæra blei brukt i kulturell og politisk strid i Noreg på 1800-talet, og kva innverknad ho hadde på nasjonsbyggingsprosessen.
