Grunnleggjande innføringsbok i teori og metode i samfunnsvitskapane. Boka tek for seg kjernespørsmål og forståingsrammer som gjeld dei fleste samfunnsfaglege disiplinar, men har også artiklar med meir fagspesifikke problemstillingar.
Tverrfagleg innføringsbok som tek for seg kjernespørsmål og forståingsrammer som dels går att i alle samfunnsfag, dels er fagspesifikke. Boka set fokus på teoriskaping og styrande prinsipp for korleis ein bør underbyggje kunnskap. Ho kombinerer empiri med teori og metode, skrive av spesialistar innan kvart sitt fagfelt.
Bolk I – Grunnlagsteoriar:
1. Weber/Merton-tesen. Protestantisme og den moderne naturvitenskapens inntog (Nils Gilje)
2. Kuhns teori om vitskaplege revolusjonar (Harald Grimen)
3. Den hermeneutiske sirkelen. Om rammer for tolkning og vilkår for erkjennelse (David R. Doublet)
4. Finitisme og kunnskapen sin forankring i samfunnet (Harald Grimen)
5. Hysterese-tesen. Korleis historia pregar økonomiske og sosiale system (Gaute Torsvik)
6. Den selvoppfyllende profetien (Jan Erik Karlsen)
7. Placeboeffekten. Om innbilte, virkelige og målbare effekter (Ole Jacob Broch)
8. Hawthorne-effekten eller Human relation-teorien. Om forsøkssituasjon og påverknad (Tom Colbjørnsen)
Bolk II – Disiplinavgrensa teoriar:
1. Adam Smith og ”den usynlege handa”. Føresetnadene for marknadsmekanisme (Jan Erik Askildsen)
2. Von Thünens isolerte stat. Loven om arealutnyttting i jordbruket (Peter Sjøholt)
3. Harts omvende helsetenestelov. Om fordeling av helseressursar (Thor Øvind Jensen)
4. Allmenningens tragedie. Fellesressurser og individuelle interesser (Ørnulf Gulbrandsen)
5. Durkheims sjølvmordshypotese (Knud Knudsen)
6. Krysspresshypotesen. Om påvirkning og stemmegivning (Lars Svåsand)
7. Tostegshypotesen eller lova om opinionsleiarskap (Helge Østbye)
Etterord. Den teoretiske utfordringa (Stein Ugelvik Larsen).
