Sitat frå melding
"Lavmælt, klokt og reflektert om hvordan hverdagen er preget av sorgen over å ha mistet sitt eneste barn på Utøya, åtte år etter (...) Gjennom en fortettet språkbruk og gode, originale poetiske bilder formidles stemninger, tanker om menneskelige relasjoner og om liv og død på en måte som både er til å leve seg inn i - og til å bli klok av (…) Jeg tror denne romanen kommer til å bli en av dem som blir lagt merke til i år."Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen
"Noe av det fineste med romanen er at den klarer å ta opp i seg så mange aktuelle hendelser og trekk ved samtiden uten at det virker forsert. Ved å legge handlingen et lite stykke frem i tid kan Bildøen med sin enkle, pregnante stil skrive helt tilforlatelig om å miste et barn på Utøya. Det samme gjelder fremstillingen av en tilværelse der uvær og oversvømmelser er gått fra å være ekstreme til det normale. Som en av bipersonene sier det: ´Dødsangsten får oss til å avvise faren, fortrenge det opplagde, justere oppfatninga vår om kva som er naturleg, og kva som er rett. Vi vil eigentleg berre ha det godt.´ Jeg er redd det er en skremmende treffsikker diagnose."
Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
"Sterkt om sorg (…) Å skrive fiksjon om Utøya-terroren krever at man trør varsomt i et vanskelig tema, noe Bildøen har maktet på en måte som berører, og som gjør Sju dagar i august til en tung, men likevel givende leseropplevelse (…) På stillferdig vis får Sju dagar i august også frem hvordan det unike i kunstverk kan si noe allment om tilværelsen (…) selv om Sju dagar i august vekker vonde følelser, oppleves den som en nødvendig roman, som kan hjelpe oss med å bearbeide tragedien på Utøya"
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
"Bildøen skriver nøkternt og profft, hun vet hva hun gjør og maser ikke på leseren. Det interessante feltet hun etterhvert beveger oss inn i, er hvordan det personlige tapet for moren setter omgivelsene ut av spill. Arbeidskolleger og venner sliter med å forholde seg til henne i den nærmest sublime sorgen hennes. Dette kan nok mange kjenne seg igjen i, iallfall de av oss som har hatt med pårørende og etterlatte å gjøre. Vi veier våre ord med omhu."
Jon Rognlien, Dagbladet
"Dette er godt observert av Bildøen, eit fenomen som sjeldan vert lagt merke til og som høyrer til slik mental finmekanikk som berre den beste litteraturen er i stand til å skildra (…) Det er på dette nivået, i skildringa av dei indre mekanismane i menneskesinnet, at Brit Bildøen er på sitt beste i denne boka. Ho prøver med andre ord på noko som er verkeleg vanskeleg, og det beste av alt er at ho lukkast. Her finst ikkje intellektuelt jåleri, berre inspirert arkeologi i elles lite påakta krinkelkrokar i tankane, og der finn Brit Bildøen materiale til god og interessant litteratur".
Odd W. Surén, Dag og Tid
"Det er til å juble høgt av, i glede over ein forfattar som finn ord på det mange kjenner att, og klarer å vise det fram utan å verke bitter. Feminisme i praksis, utan geberder og store ord ... Elegant, empatisk - og intelligent. Bildøen klarer på truverdig vis å flette inn mange tema utan at det verkar pålessa eller halvferdig. Her er litt om vennskap og ein heil del om klasse. Ein del om byfornying, meir om utstøytte grupper. Tankar om kunst som livsfølge og litteratur som tidsbilete. Mykje om miljø - Oslo anno 2019 er sterkt prega av ekstremvêr, av stormar og ulukker bokstavleg tala i kjølvatnet av desse. Dessutan humor. Lun, men med klar brodd."
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
"Med Sju dagar i august har Bildøen klart kunststykket å kombinere samtidens ubevisste endetidsforestillinger med spenninger i parforhold på en måte som ikke virker tvungen eller synlig finurlig."
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv
"Bildøen skriv nært og lett gjenkjenneleg om sorg og om dei ulike uttrykka sorga kler seg i. Det rasjonelle, nøkterne og presise språket balanserer ei historie som elles kunne ha vorte vel melodramatisk og svulstig. Bildøen maktar det motsette: å skapa eit rom der den altomfemnande sorga tek bustad på ein måte me kan kjenna oss att i og forstå. Ikkje minst i den einsemda den syrgjande ofte kjenner, dette at ein er den einaste som ´bryr seg´ og som syrgjer ´rett´."
Nils Kvamsdal, Hordaland
"Ei solid, og til tider hjarteskjerande, skildring av kvardagens tråkk, slik det faldar seg ut etter at det aller verste har skjedd. Oppbygginga av historia, som sakte, men sikkert leier fram mot stadig meir innsikt i liva til Sofie, Otto og dei rundt dei, er svært godt konstruert, med tilbakeblikket på sjølve terrordagen som eit sørgjeleg toppunkt."
Maria Horvei, Klassekampen
"Solid om sorg (…) Vi trenger romaner som dette. Vi trenger fiksjon som tar opp i seg de verste mareritt uten å trå over i det spekulative eller underholdende. Som Bildøen selv viser i romanen, der Edvard Munchs malerier også spiller med: Gjennom kunsten blir vi bedre kjent med oss selv (…) Det er ikke små temaer Brit Bildøen behandler i sin nye roman, men hun gjør det med klokskap."
Anne Cathrine Straume, NRK
"Med godt handverk og kløktige litterære grep, greier forfattaren endå ein gong å fange lesaren (…) Mykje er blitt skrive om denne grufulle hendinga (22. juli) både skjønnlitterært og dokumentarisk, men for denne lesaren framstår Bildøens handsaming av temaet som noko av det sterkaste og mest truverdige som er levert på området. Sorga får andlet på ein dempa og uaffektert måte, velsigna fritt for føleri (…) ein vakker roman."
Arne Ruset, Romsdals Budstikke
"Om mot til å leve når dei gode dagane er forbi (…) Når forfattaren lever seg inn i hjartet til ein barnlaus forelder, finn ho blodferske og gripande språkbilete".
May Grethe Lerum, VG
""Sju dagar i august" er en lavmælt bok som grep meg (…) Det er en bok en leser sakte, men plutselig er den slutt fordi en ikke greidde å legge den fra seg."
Bokbloggar, Groskrosverden
"Det er mange gode og tankevekkende passasjer i romanen, som er en av de beste jeg har lest i år. Helstøpt."
Anita Ness, Bokbloggar