Bøkenes hovedperson er Lars Hertevig (1830-1902). I den første boken gir Fosse en fremstilling av hvordan Hertevig kunne tenkes å ha det den dagen han som kunststudent i Dusseldorf, blir kastet ut av studenthybelen sin, og da han rømmer fra Gaustad asyl etter å ha blitt erklært gal. I den andre boken møter vi ham igjen. Gjennom det skrøpelige minnet til hans syke søster, opplever vi episoder fra hans liv.
