Ny bok som tek opp forholdet mellom munnleg og skriftleg kommunikasjon over eit tidsrom på 5000 år, frå dei første skriftlege sivilisasjonane i Mesopotamia til den prenta skriftkulturen på 1500-talet. Forfattaren drøftar framveksten av administrasjon og byråkrati, nasjonal identitet og statsdanning, og nye tankemønster i filosofi, vitskap og litteratur i lys av skriftkulturen. Boka er oppdatert både empirisk og teoretisk, og er den første på norsk som tek opp dette emnet i eit historisk perspektiv, og som analyserer tale- og skriftkulturen i lys av teoretiske kategoriar. Boka er skriven for studentar i historie, media og kommunikasjon, sosialantropologi, religionshistorie og nordisk.
