Skogen syg meg inn i seg og lukkar seg rundt meg, slik han løyndemeg då eg trong han, eit ly mot dei som jaga meg. Det kunne gått så gale, altsaman. Men det har gått godt i staden, og no er eg her.
Finnskogen, 1849. Hanna søkjer teneste hos ein enkemann med to søner. Karfolket på garden har ikkje mykje til overs for dei som er av reisande slekt, og Hanna må halde tett om kven ho er. Den yngste sonen får eit godt auge til henne, men odelsguten står i vegen for hans forsøk på å nærme seg. Fordommar, frykt og sjalusi gjer seg etterkvart gjeldande, og Hanna må ta stilling til kva tryggleiken er verdt om han går på kostnad av hennar eigen fridom.
Finne ly er ei forteljing frå romanifolkets nære forhistorie, som også speglar vår tid.
Meldingar
"Aina Basso er en glitrende skildrer av livet i skogen, av nærhet mellom mennesker, av sitrende forelskelse (...) Hun beskriver menneskets håp og kjærlighet på en måte som gjør at jeg tenker: ´Akkurat slik er det. Det kan ikke sies annerledes.´ Den evnen må Basso bare rendyrke, i fremtidige tekster".
Eskil Skjeldal, Vårt Land
"Innlevande om konflikten mellom romanifolket og storsamfunnet".
Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
"Stillferdig og sterk".
Toril Myren, Sunnmørsposten
"Finne ly er ein fin roman med ei nesten kontemplativ ro i seg trass i ei underliggjande spenning som flammar opp i ein dramatisk slutt (...) Basso får formidla korleis livet var for romanifolk i Noreg på 1800-talet, og korleis framandfrykta kunne få fram det verste i folk."
Merete Røsvik Granlund, Dag og Tid
"Viss vi vågar å tru på lesaren og at han eller ho finn dei spora vi har lagt ut, slik Hanna finn spor og teikn etter folket sitt i skogen, blir tolkinga ei betre historie, ei betre oppleving. Dette har Aina Basso har våga, som forfattar og som historikar. Og det har bore frukter".
Vidar Parr, Synste Møre
"Dette er fjerde romanen til Basso, og vi som har lese bøkene hennar veit at vi ikkje berre har ei sterk historie å sjå fram til, men at bøkene fører eit vakkert og lyrisk språk. Finne ly er inkje unntak."
Ann Helen Ingebrigtsen, Bokbloggar
"Aina Basso skriver lyrisk, vakkert og med et presist språk. Hun skriver kortfattet og direkte. Det er en fryd å lese hennes bøker."
Åslaug Rise Holberg , Bokbloggar
”Jeg leste flere ganger en halv side på nytt, ikke fordi jeg ikke forsto hva jeg leste, men rett og slett fordi det var så nydelig det som sto der. (…) Aina Basso skriver med innsikt og engasjement og bruker et språk som får meg til å sukke av fryd. Absolutt en bok jeg vil anbefale deg å lese!”
Tine Sundal, Bokbloggar
”Nok en gang imponerer Aina Basso meg. Jeg har alltid likt språket hennes, det er så poetisk. Også i Finne ly briljerer hun med sine nydelige indre bilder. Det treffer meg rett i hjertet, og får meg til å ønske at jeg snart kan lese mer – nok en gang!”
Elin Bekkebråten Sjølie , Bokbloggar
”Basso kan sin historie, for å ikke snakke om språk, Basso skriver så man tar seg tid til å nyte hvert ord man leser”
Mari Høe, Bokbloggar
"Dette var en bok det var en fryd å lese, ikke bare serverer forfatteren en sterk historie, hun gjør det med et slikt vakkert og lyrisk språk at jeg flere ganger måtte lese setninger og avsnitt om igjen. Jeg har oppdaget at bøkene til Basso MÅ leses sakte og nytes underveis."
Beathe Solberg, Bokbloggar
Aina Basso
Aina Basso (f. 1979) debuterte i 2008 med ungdomsromanen Ingen må vite. Ho har seinare skrive romanar for både ungdom og vaksne, i tillegg til sakprosa for barn og unge om heksejakta i Europa. For Inn i elden blei ho nominert til Brageprisen i 2012 og Kulturdepartementets litteraturpris og Nordisk råds pris for beste barne- og ungdomsbok i 2013. Ho blei tildelt Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts pris for romanen Fange 59. Taterpige (2010). For Finne ly (2014) fekk ho Bokbloggerprisen i kategorien Årets roman. I 2022 blei Basso nominert til Brageprisen i åpen klasse: sakprosa for barn og unge for Dei dødsdømde.
Ved forbrukarkjøp gjeld "Lov om opplysningsplikt og angrerett osb. ved fjernsal og sal utanfor fast utsalsstad (angrerettloven)".
Angrerett
Angreretten gjeld i 14 dagar etter at vara er levert. Leveransen må vere i same stand som då du mottok han.
Vil du nytte deg av angreretten, dekkjer du sjølv returkostnadene. Du kan altså ikkje sende returen i oppkrav. Du må merkje returen tydeleg med namn og kundenummer/ordrenummer (du kan til dømes leggje ved pakksetelen eller stadfestinga av ordren).
Feil ved leveransen
Dersom det har oppstått feil eller manglar ved leveransen, dekkjer Samlaget returkostnadene. Merk returen tydeleg med namn og kundenummer/ordrenummer (du kan til dømes leggje ved pakksetelen eller stadfestinga av ordren).
Du må gjerne kontakte oss før du sender noko i retur.
E-post: ordre[a]samlaget.no
Tlf: 22 70 78 00
Returadresse:
Samlaget
Pb. 4672 Sofienberg
0506 OSLO
