Ho, vårt eitt og alt, var blitt annleis. Tynnare i ansiktet, heile kroppen var tynnare, lengre. Og med ein moderne og svart rett og vid lang frakk som ho aldri tok av seg, gjekk med både ute og inne, i byen og skogen, alltid med hendene nedi dei store lommene, som om hendene var sydde fast inni der. Hadde ho blitt til ein fugl? Eller var det berre det at ho hadde blitt vaksen?
Mari er 30. Ho har tilsynelatande alt på stell. Likevel flyttar ho inn i kjellarleilegheita til foreldra etter studietida. Er livet blitt for mykje for henne? Er det tida som ikkje strekk til? Er det strevet etter perfeksjon eller er det ei manglande evne til å finne jamvekt i livet? Vår vesle er ein roman om å flytte heim, starte på nytt og om saknet etter det som aldri blei noko av.
