Diktsirkelen følgjer eit poetisk eg gjennom ein topografi der fortider, notider og framtider utgjer høgdedrag, dalsøkk, elvar og sletter. Vandringa gjennom dette landskapet formidlar ei gjennomgripande utvikling der forsøket på å komme overeins med sitt eige liv - å finne ei overordna ro - er eit sentralt mål. Dette poetiske stordiktet viser ei mildare - og kanskje meir sårbar - side av Kaldhols poetiske evner.
