Om boka
Sitat frå melding
«Myklebust skriver et rikt, poetisk nynorsk ispedd kjøttfulle dialektord som gir farge og temperatur til teksten. Aller best synes jeg hun er i skildringen av de ulike arbeidsfunksjonene på Mineral Vest, eller av Margunns daglige dont på gården, med saueslakt og lamming. (...) Her formidler hun kunnskaper det knapt er mulig å lese seg til, i et språk som drar oss rett inn i begivenhetene: Hosten til en av arbeiderne, framkalt av det allestedsnærværende olivinstøvet, lyder «som pukk mot en forskalingsplate». Her finnes originale, sterke bilder av kjærlighet, og en begravelsesscene som er så vittig og skarpt formidlet at den nesten er verdt bokprisen i seg selv.»
Bror Hagemann, Klassekampen
"Myklebust har eit godt grep om den skjøre balansen, og dei underliggjande strukturane i eit lite bygdesamfunn. (...) Prosaen hennar har eit bølgjete og lyrisk preg, synsvinklane overlappar kvarandre, metaforane er originale, og den sunnmørske dialektbakgrunnen er tydeleg til stades."
Nora Simonhjell, Morgenbladet
"Mest imponert blir eg når teksten tar for seg kvardagen på fabrikken og i fjøset. Dei beste passasjane er så fulle av poesi og realistisk tyngde at dei kan bringa tanken hen på ein arbeidslivsskildrar som Kjartan Fløgstad."
Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Ho skildrar stille morgonar så varleg at eg som lesar knapt tør puste for sola har kome opp. Det er varm sauefjøs og fugleungar. Og så er det rullings og termos, karane sitt pauseprat. Hilde Myklebust kjenner begge miljøa. Og bruker dei godt. Glødepunkt handlar om eit ektepar som går på tomgang. Ei bygd som står stille. Og kva som skjer når endringane, personalisert ved finske leigearbeidarar, kjem.
Det kunne vore enkel hjartesmerte, men Hilde Myklebust gir hovudpersonane tankar og tyngde somgrip lesaren. Olivinstøvet har lagt seg over bygda der bergverksbedrifta er navet. Når støvet skal tørkast vekk, rispar det. Og meir enn i overflata i denne romanen somhar både kloke tankar og effektfullt språk.»
Det kunne vore enkel hjartesmerte, men Hilde Myklebust gir hovudpersonane tankar og tyngde somgrip lesaren. Olivinstøvet har lagt seg over bygda der bergverksbedrifta er navet. Når støvet skal tørkast vekk, rispar det. Og meir enn i overflata i denne romanen somhar både kloke tankar og effektfullt språk.»
TORIL MYREN, Sunnmørsposten