Sindre Ekrheims nye diktsamling beveger seg motsols, og verda trer fram i samspelet mellom mørke og lys. Det er ei poetisk omarbeiding av sanseinntrykk, visuelle og lydlege, der bilete blandar seg med bilete og røyndom med draum. Det er ein skarp og langsam poesi, ei registrering av både indre og ytre landskap, som rommar kropp, minne, natur og teknologi.
