«Teksten er grufullt morosam, og folk kan med fordel droppe Netflix ei lita stund og lese han høgt for kvarandre. [...] fornøyeleg og undringsskapande samling tekstar som også språkleg er svært gjennomarbeidd.»
Ingvild Bræin, Dag og Tid
«I sin nye bok beskriver Marit O. Kaldhol hvordan grensene mellom mennesker og dyr, beskyttelse og omsorgssvikt, foreldrerolle og hjelpeløshet hele tiden er uklare. Personene sliter med å være foreldre, med å være seg selv, med å ha omsorg for andre. Og selv om situasjonene de befinner seg i, gjerne er desperate, er behandlingen av dem lun, dempet og ofte humoristisk. [...] En sterkere dysterhet preger de siste novellene, som også tar opp virkelighetsorienterte problemstillinger som arveoppgjør. Muligens næres imidlertid et (kynisk) håp mot slutten: man kan lage musikk av det utroligste.»
Oda Vige Helle, Bergens Tidende
«Det blir tydelig ganske tidlig: I denne boken kan mye skje. [...] Opplevelsen av intensitet har å gjøre Kaldhols fortettingsgrep. Hendelser som utspiller seg over flere år er sammenskrevet i komprimerte og ladede fortellinger. [...] Kaldhols nynorsk er som vanlig en sang. Mjølketannmuseet er en intens leseopplevelse.»
Karen Frøsland Nystøyl, Vårt Land
«Desse korte prosastykka nærmar seg den mytisk ladde draumelogikken der Franz Kafka er den moderne meisteren over alle, og som hjå han er også her ein bisarr humor sterkt til stades, som ein måte å møta det groteske på. [...] kjernen i boka, ein god handfull tekstar – ‘Skråstilt tann’, ‘Feilen’, ‘Saum’, ‘Besøk’ osv. – er dikting av høg karat.»
Eirik Lodén, Stavanger Aftenblad
«Det fabelaktige finnes her altså i rikt monn, burlesk humor likeså. (...) Kaldhol skriver enkle setninger i et rikt og klokt dosert nynorsk, man merker at det er en erfaren forfatter som har kost seg mye i skrivingen.»
Morten Langeland, Klassekampen
