Det er sommar på Mulen, øya i havgapet.
Her bur Ingeborg saman med foreldra
og dei yngre søskena. I det vesle
øysamfunnet går livet sin gang med
kyrkjemøte, fiske og gardsarbeid, slik det
alltid har gjort. Verda utanfor verkar fjern,
men det moderne samfunnet bankar
stadig oftare på og trugar det som er trygt
og sett.
Ingeborg lengtar forbi fallgarden som bryt
bølgjene kring øya. Men det er også ein
annan lengt i henne. I alt ho gjer, ynskjer
ho seg til det grøne huset på andre sida av
øya. For der bur Olaug, som nettopp har
vorte enkje. Olaug med det svarte håret
og dei sterke armane. Kva er det med
Olaug som er så annleis, som får Ingeborg
til å kjenne seg både innestengd og fri?
