Få meg på, for faen

"Boka er tragisk, hysterisk, utflytande og morosam ... Eg er «på» denne boka." (Fem av seks raude eple)

"Morsomt alvor fra en av våre mest særegne fortellere. […] Det er først og fremst galopperende morsomt, snakkete og levende."

"Olaug Nilssen er blitt kåret til en av Norges ti viktigste unge forfattere; hun er garantert blant de morsomste og mest allsidige."

"Noe av det fine med bergensforfatteren Olaug Nilssen er at hun er så uforutsigbar"

"Og jeg lo, først litt sånn brydd over de tekstene hun selv advarer mot […] Men etter hvert gapskrattet jeg og ga meg over. Olaug Nilssen er en humorist, ekte nok for meg. Og hun lar seg ikke gripe eller holde fast […]"

"Forfriskende og hemningsløst om tenåringskåthet og opprør […] Ustyrtelig morsom … Olaug Nilssen er en forfriskende forfatter; uforutsigbar og med et opprør i seg"

"Ei god blanding av musegrå norsk kvardag og fargesterk litterær posering viser at Olaug Nilssen er verd all merksemda ho har fått dei siste åra […] den delen av boka som skildrar Alma, meiner eg (truleg utan tilstrekkeleg samanlikningsgrunnlag) må vere noko av det beste som er skrive av tenåringsskildringar i norsk litteratur. […] Fantastisk godt gjort."

"Mesterlig innlevelse og stor humor… Olaug Nilssen er en av de skarpeste og morsomste forfatterne vi har."

"Olaug Nilssen har på en humoristisk og underfundig måte klart å skrive karakterene sine inn i et politisk scenario uten at det stikker ut et ideologisk budskap i teksten som skal tvinge leseren til å ta stilling. Og det er ikke en dårlig prestasjon i seg selv. Her er gråsonene av langt større betydning hvor det generelle finner sin forklaring i det partikulære."

"Det er flaut, det er barnleg, det er nydeleg og det er utruleg morosamt. [...] Med absurditet og humor vert den grå kvardagen meir interessant enn du ville trudd var mogleg."

"Gi Få meg på, for faen til alle du kjenner til jul!"

"Det er en original håndtering av et viktig og hett tema … høstens kuleste bok"

"Olaug Nilssen strikes again ... Som vanlig får Olaug Nilssen en til å slå latterdøren opp, og som vanlig får hun slengt i en noen seige samfunnskommentarer å tygge på mens man først sitter med gapet åpent. Hun serverer dem denne gangen med kålrabistappe, så de glir lett ned."

"Framleis er eg ikkje heilt trygg på at boka er ein roman. Og litt vel lett er dette verket kanskje, som ein blokk av isopor. Men ein slik kan jo nyttast som fiskereiskap, eit sniksnøre som har anglar i det mørke djupet (ein djupsindig metafor, eller kva?), der ålane nappar i liki, som det heiter hjå Jacob Sande. Det viktige og særmekte ved boka er ikkje det tematiske aspektet. Det er metode, sprudlande humor, merkverdige påfunn (som eit døme på naseskrift) og ikkje minst eit språk utan andre plettar og lyte enn ein manglande preposisjon (til) på side 113. Nilssen skriv smidig, elastisk, flytande og lett, det er slik ei nyting å lesa det at det neppe kan vera sunt."

"Selvfremstilling er et grunntema hos Nilssen, og hun rører stadig i sin språkgryte slik at karakteristikkene ikke stivner. Olaug Nilssen behandler også det tilsynelatenede trivielle med uortodokse grep. I Vi har så korte armar klarte hun derfor å si mer om å være ung voksen i dagens Norge enn mange konvensjonelle romaner. Nå er den typografiske skrålingen tonet noe ned, slik at dagdrømmene i større grad får stå der i sin spinkelhet. Blir det for tynt? Nei. Det smøres passe tjukt på i dette kjøkkenbenk-melodramaet, med slager-sitater, visuell 'poesi' og treffende dobbeltadjektiver. Med humor fanges personenes selvbevissthet og evne til å fable fram scenarier hvor de selv spiller hovedrollen. Om man tar munnen ganske full, kan man si at denne romanen kretser inn en senmoderne livsfølelse i et lokalnorsk mediesamfunn. Og kvinnefrigjøringstematikken får en original vri."