Stavanger 1980: Max kjenner seg fri etter å ha mista far sin, Tommy prøver å halde ut som postbod, Freddy har funne ut at faren har levd eit dobbeltliv, og Rainer har redda familiens hus frå å brenne ned. Henry lyttar tolmodig til utblåsingane deira og blir eit tidsvitne. Den unge vennegjengen ønsker raskast mogleg å rømme frå byens nyrike verkelegheit og trauma den har skapt. Dei fire monologane gir oss innsyn i ein sterkt klassedelt by der mentalitetane til arbeidarar, nyrike, gammalrike og kristne kolliderer.
Med Det mørke fastland 1980 skriv Arild Rein seg opp mot 1995, året Noreg blir ein renteniststat, og året der handlinga i debutromanen Hundedagane startar. Rein interesserer seg i forfattarskapen for Olje-Noregs vekst og forfall, nærare bestemt skuggesidene ved dette nyrike samfunnet. Korleis har olja forma den norske mentaliteten: forholdet vårt til arbeid, rikdom, øydsling og kriminalitet?
