Neil Armstrong var førstemann på månen. Ellen MacArthur segla jorda rundt heilt åleine gjennom storm og bølgjer. Og ingen har vore så djupt nede på havbotnen som James Cameron.
I boka Ti ville ekspedisjonar møter vi desse og sju andre oppdagarar.
Kva er det som får folk til å reise til stader der ingen før har vore? Til å klatre høgast, dykke djupast, leggje i veg inn i område som er kalde, våte, farlege, utan å vere sikre på om dei nokon gong vil klare å vende attende? Vi blir kjende med utforskarar frå dei siste hundre åra, folk som har vore villige til å måle krefter med naturen og det ukjende. Oftast høyrer vi om dei vellykka ekspedisjonane, om dei som lykkast i å komme heilt fram eller setje rekorden dei håpte på. Men mange når ikkje målet. Fridtjof Nansen nådde ikkje fram til Nordpolen slik han hadde planlagt. Andre kjem aldri tilbake.
Ti ville ekspedisjonar fortel kunnskapsrikt og underhaldande om ein grunnleggjande menneskeleg lengsel etter å flytte grenser og finne svar. Dette er historier som kan utfordre unge lesarar, og som dei også kan kjenne seg igjen i.
Sitat frå melding
«Forfattaren skildrar påkjenningane slik at vi kjenner redsla, svolten og mangelen på søvn på kroppen ... Illustrasjonane forsterkar kjensla av å vere nær det som skjer ... Det er som ho sa, tanta til Tonje Glimmerdal: Ein treng to ting her i livet: fart og sjølvtillit. Her kjem same bodskapen som fagprosa.» Janne Karin Støylen, Dag og Tid
