Bandet dekkjer perioden frå reformasjonen i 1536 til 1814, med Noreg som del av den dansk-norske staten. I den politiske historia blir det lagt vekt på den nordiske maktkampen og utviklinga av eineveldet, med vegen fram til norsk sjølvstende i 1814 som overordna perspektiv. Innanfor denne ramma blir befolkningsutvikling, næringsutvikling, sosiale og kulturelle forhold drøfta. Landet opplever ein uavbroten folkeauke,vi får nye næringsvegar og økonomisk vekst, statsapparatet blir utbygd og ein ny elite veks fram. Avslutningsvis drøftar forfattaren dei store samanhengane i perioden, utviklinga av ein norsk nasjonal identitet, og samanhengen mellom den store folkeauken og næringsutviklinga.
Ståle Dyrvik er professor i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap ved UiB.
