Last ned omslag

Bla-i-boka

Med øksene dei haustar inn

Sigmund Løvåsen

Dikt frå kulturlandskap

Kulturlandskap, jord- og skogbruk er ramma for tekstane i Sigmund Løvåsens første diktsamling. Det handlar om å dyrke, så og hauste, om menneska som formar landskapet, og landskapet som formar menneska. Frå kvardagslege observasjonar av skogsarbeid, gards- og familieliv strekker tekstane seg langt i både tid og rom: Vi møter eika som har vandra oppover Europa gjennom tusenvis av år, og vi møter linerla på tunet, den som for litt sidan hakka på pyramidar og kamelmøkk i Egypt. Med øksene dei haustar inn plasserer lesaren tett på naturen, dyra, fuglane og årstidene. Gjennom mytestoff, draumar, observasjonar og refleksjonar stiller boka grunnleggjande spørsmål omkring vår plass i landskapet og blant dei andre artene.

Frå Bokmeldingar

«Strålende og likeframme dikt, preget av dyp ærbødighet og store kunnskaper om naturen vi er en del av»
Arne Hugo Stølan, VG

«[...] Løvåsen går ikke i demonstrasjonstog med faner og utropstegn i disse diktene, men det virker sterkt likevel når han beskriver den nær sagt naturlige brutaliteten i naturen sjøl, og den kunnskapsløse eller sjølvalgte brutaliteten menneskene behandler jorda og kulturlandskapet med [...] Løvåsen drar store linjer i diktene der han drar oss med over land og hav til andre steder på jordskorpen der våre handlinger her får følger for levende liv der. Han skriker ikke høyt, men håper kanskje at noen hører likevel».
Liv Simensen, Østlendingen

«De lavmælte diktene synger vakkert og liketilt om nærhet til familie, dyr og natur. Dette er uten tvil, en av årets aller beste diktsamlinger»
Anders Neraal, Bok365

«En fersk utgivelse fortjener mer oppmerksomhet enn den fikk i fjor, nemlig Med øksene dei haustar inn [...] Løvåsens bok kombinerer på en sjelden måte innsikt i skogsdrift, arealpleie, ornitologi – og språk [...] Med øksene dei haustar inn utgjør en bredt anlagt tekst som vever sammen forfedres og etterkommeres erfaringer: Klimaendringer, vekselvis med tørke og oversvømmelser, truer kommende generasjoner [...] Mennesket og skogen hører sammen siden den tida vi hadde jeger- og sankersamfunn. Løvåsens dikt er fullstendig og humoristisk klar over poesiens romantiserende fallgruver, ikke minst i hule eiker. Nettopp erfaring fra moderne skogbruk gjør at diktene ikke faller ned i enkel natursymbolikk, men formidler viktig kunnskap om menneskets avhengighet av skogen. Kunnskapen sitter like gjerne i selve håndverket, for eksempel i et par arbeidshansker «med lukt av diesel, granbar, kjedeolje og motorsageksos.»
Tom Egil Hverven, Klassekampen



Meir frå Sigmund Løvåsen